Arnulf Øverland (født 27. april 1889, død 25.Mars 1968)
Arnulf Øverland er en norsk forfatter som er født i Kristiansund i 1889.
Han har skrevet lyrikk, noveller, ett skuespill og mange lange artikler og essays. Han var også en glimrende foredragsholder.
I diktene hans var språket lett, og han tok opp normale ting som kjærlighet og ensomhet. Øverland diktet også når det ble krig. Men han tok ikke parti på norsk side, men på tysk, som blant annet Knut Hamsun også gjorde. Diktingen til Arnulf under krigen var veldig sarkastisk. Diktene ble veldige sterke på grunn av at han skrev om bibelske tekster, og gjorde om de. Folk ble opprørt og sinte, og det var meningen.
Hans mest kjente foredrag er "Kristendommen - den tiende landeplage". som han holdt i Studentersamfundet i Oslo i 1931.
Han ble anmeldt for blasfemi(gudsbespottelse) etter straffelovens § 142. men ble frikjent. Han var sin egen forsvarer.
Her er noen sitater fra foredraget:
"Gud er et vesen som ligner oss. Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmekanal, tror jeg da, og for alt jeg vet om ham, har han vel også kjønnsorganer. eller kanskje han ikke har det".
"vi er nok også evige vesner, vi kan som bekjent aldri dø. men gud er til fra evighet."
"En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. han kunne ha gjort det før, men han ville ikke."
Litt lenger ned i foredraget:
Om nadverden:
"siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod. Denne vemmelige, kanibalske magi praktiseres den dag i dag. men deltar man i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilken som helst synd, bare man tror og er døpt".
Lyrikk
Den ensomme fest – lyrikk, 1911
De hundrede violiner – lyrikk, 1912
Advent – lyrikk, 1915
Brød og vin – lyrikk, 1919
Berget det blå – lyrikk, 1927
Hustavler – lyrikk, 1929
Birkeland i mitt Hjerte 1929
Gi mig ditt hjerte – lyrikk, 1930
Jeg besværger dig – lyrikk, 1934
Riket er ditt – lyrikk, 1934
Du må ikke sove – dikt, 1936 (del av diktsamlingen Den røde front fra 1937)
Den røde front – lyrikk, 1937
Ord i alvor til det norske folk – lyrikk, 1940 (ny utgave 1959)
Vi overlever alt – lyrikk, 1945
Tilbake til livet – lyrikk, 1946
Fiskeren og hans sjel – lyrikk, 1947
Sverdet bak døren – lyrikk, 1956
Den rykende tande – lyrikk, 1960
På Nebo Bjerg – lyrikk, 1962
Livets minutter – lyrikk, 1965
Noveller
Den haarde fred – noveller, 1916
Deilig er jorden – noveller, 1923
Gud plantet en have – noveller, 1931
Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige betraktninger – noveller, 1964
Dramatikk
Venner, drama, 1917
Essays og artikler
Norske kunstnere. Edvard Munch – essays, 1920
Olav Duun – essays, 1926
Kapital og åndsarbeide – essays, 1927
Tre foredrag til offentlig forargrelse – artikler, 1933
Det frie ord – essays, 1935
Forpostfektninger – essays, 1939
Er vort sprog avskaffet? – artikler, 1940
Det har ringt for annen gang – artikler, 1946
Norden mellom øst og vest – essays, 1947
Hvor ofte skal vi skifte sprog? – artikler, 1948
Nøitralitet eller vestblokk – artikler, 1948
Bokmålet – et avstumpet landsmål? – artikler, 1949
Nordiske randstater eller atlantisk fred – artikler, 1949
Har jorden plass til oss? – artikler, 1952
I beundring og forargelse – artikler, 1954
Riksmål, landsmål og slagsmål – essays, 1956
Om Gud skulle bli lei av oss – artikler, 1958
Verset – hvordan blir det til? – essays, 1959
I tjeneste hos ordene – artikler, 1963
Hvor gammelt er Norge? – essays, 1964
Sprog og usprog – artikler, 1967
Torstein spelar langeleik og munnspel – essay, 1967
Arnulf Øverland (født 27. april 1889, død 25.Mars 1968)
Arnulf Øverland er en norsk forfatter som er født i Kristiansund i 1889.
Han har skrevet lyrikk, noveller, ett skuespill og mange lange artikler og essays. Han var også en glimrende foredragsholder.
I diktene hans var språket lett, og han tok opp normale ting som kjærlighet og ensomhet. Øverland diktet også når det ble krig. Men han tok ikke parti på norsk side, men på tysk, som blant annet Knut Hamsun også gjorde. Diktingen til Arnulf under krigen var veldig sarkastisk. Diktene ble veldige sterke på grunn av at han skrev om bibelske tekster, og gjorde om de. Folk ble opprørt og sinte, og det var meningen.
Hans mest kjente foredrag er "Kristendommen - den tiende landeplage". som han holdt i Studentersamfundet i Oslo i 1931.
Han ble anmeldt for blasfemi(gudsbespottelse) etter straffelovens § 142. men ble frikjent. Han var sin egen forsvarer.
Her er noen sitater fra foredraget:
"Gud er et vesen som ligner oss. Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmekanal, tror jeg da, og for alt jeg vet om ham, har han vel også kjønnsorganer. eller kanskje han ikke har det".
"vi er nok også evige vesner, vi kan som bekjent aldri dø. men gud er til fra evighet."
"En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. han kunne ha gjort det før, men han ville ikke."
Litt lenger ned i foredraget:
Om nadverden:
"siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod. Denne vemmelige, kanibalske magi praktiseres den dag i dag. men deltar man i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilken som helst synd, bare man tror og er døpt".
Lyrikk
Noveller
Dramatikk
Essays og artikler